Group 5 Shape Copy 6 Fill 1 Page 1 Group 11 Group 10 Group 2 Ekstern lenke Group 13 Combined Shape Group 12 Group 15 Group 15 Underside-Mal-2---liste Ekstern lenke Ekstern lenke Group 5 Group 4 Group Copy Page 1 Group 14 Copy 21 Shape Page 1 Lenke pil Fill 1 Group 4 MidtreGauldal_cmyk Group 2 > Page 1 Group 11 Group 9 Group 3 Group 3 Group 2 Group 10 Group 2 Shape Page 1 Group 2

Status koronasmitte i Midtre Gauldal mandag 27.04. kl. 11.00

140 testet - 6 positive - 1 ubesvart - 133 negative

Nyhet Publisert av Tore Wolden , 27.04.20

logo

Stopp meg hvis jeg har sagt noe om dette før, men jeg vil si noen ord om testing.

I starten av dette utbruddet var kapasiteten for å ta tester og å analysere disse testene temmelig begrenset. Helsetjenesten som helhet måtte derfor rasjonere innenfor de utvalgte gruppene som var prioritert for testing, men som jeg har skrevet tidligere valgte vi ved vårt legekontor å teste liberalt der vi kunne forsvare å teste - særlig blant helsepersonell. Dette medførte at helsepersonell med helt lette symptomer ble tilbudt test, mens ikke-helsepersonell som var sykere ikke nødvendigvis ble testet. De fikk bare beskjed om å holde seg hjemme til de ble friske. Naturligvis kunne dette virke ulogisk, men var altså et kapasitetsspørsmål og basert på kriteriene vi måtte forholde oss til.

Test- og analysekapasiteten er nå betydelig større, og sentrale myndigheter signaliserer nå en ambisjon om å kunne teste flere hundre tusen mennesker i uka om behovet er til stede. Vi vet at det finnes mørketall, at det finnes personer i samfunnet som har gjennomgått koronainfeksjon uten at det har blitt påvist, fordi de ikke har blitt testet. Så hvorfor setter vi ikke i gang og tester "alle", også de friske?

Svaret på dette er at testene vi har dessverre ikke i seg selv besvarer spørsmålet om smittsomhet. For dem som ikke vet hvordan testingen foregår skjer dette ved at man bruker en vattpinne til å ta en prøve fra nese og/eller hals, og analysen forteller om arvematerialet fra koronaviruset kan påvises i denne prøven. Analysen sier ikke noe om det som påvises kan forårsake smittespredning. Testen er det vi kaller for en beslutningsstøtte, hvor testresultatet må sammenholdes med andre opplysninger, og hvis den brukes i utide er den nærmest verdiløs og skaper flere spørsmål enn den besvarer.

For å ta et praktisk eksempel; hvis man har én syk person som tester positivt for korona, kunne det være fristende å teste alle de friske nærkontaktene til denne personen. Tanken da er at vi på denne måten kan identifisere alle som viruset har spredt seg videre til, fra denne ene personen. Men hvis man da finner en positiv prøve hos en frisk nærkontakt - hvordan vet vi at det ikke var denne nærkontakten som var den som først ble smittet, var tilnærmet symptomfri, og siden smittet den syke vi nå har funnet viruset hos? Hvis denne nærkontakten nå er helt frisk, hvilke konsekvenser får en slik positiv prøve, når vi ikke vet hvor lenge prøven er positiv etter at man ikke lenger er smittsom? Vil vi måtte isolere denne friske nærkontakten mens vi klør oss i hodet og stiller oss selv disse spørsmålene?

Vi kommer til å komme dit at vi kan undersøke i større skala, men enn så lenge må vi fortsatt holde oss til dem som faktisk har symptomer når vi skal avgjøre hvem som skal tilbys test. Dette har mange andre gode begrunnelser enn dem jeg har nevnt her, men teksten i dag ble lang nok som den var, og jeg håper dette kan bidra til å klargjøre litt for dem som lurer på hvorfor vi ikke hiver oss rundt og starter massetesting av friske.

 

Bjørn Lyngen
Kommuneoverlege