Situasjonen

I går 6.1 hadde vi 4 innrapporterte positive Covid 19-tilfeller. Hittil i dag har vi ingen innrapportert smitte.

Fordeling av smittede

1. I jula og fram til 1.1. var fordelinga på smittede slik:
   - 0-6 år (2015-2021):  5
   - 7-12 år (2009-2014): 5
   - 13-18 år (2004-2008): Mindre enn 3
   - Over 18 år (- 2003): 32
2. Fordeling i 2022 fram til i dag:
   - 0-6 år (2015-2021): 3 eller mindre
   - 7-12 år (2009-2014):  Mindre enn 3
   - 13-18 år (2004-2008):  Mindre enn 3
   - Over 18 år (- 2003):  13

Kommunelegens betraktninger

Slik vi skrev at vi forventet før jul (https://www.mgk.no/aktuelt/koronasituasjonen-i-midtre-gauldal-og-hvordan-vi-tilpasser-oss-nye-nasjonale-tiltak) har omikron nå overtatt som den dominerende varianten av Covid-19-viruset nasjonalt. Det er usikkert hvor stor andel av tilfellene i vår egen kommune som skyldes henholdsvis omikron og delta, da sykehuslaboratoriet ikke rutinemessig skiller på disse lenger, men dette har nå knapt akademisk interesse. Enkelt sagt kan vi gå ut fra at nye smittetilfeller, uten åpenbar smittevei fra en bekreftet deltasmittet, er omikron.

Før jul visste vi ikke så mye mer enn at omikron var betydelig mer smittsom enn delta, noe som var lett å konkludere med ved å se hvor fort deltavarianten ble «utkonkurrert» på steder hvor omikron hadde fått fotfeste. Ut fra det vi vet nå er nok ikke smittsomheten fullt så stor som vi i starten hadde grunn til å frykte; det famøse julebordsutbruddet på Aker Brygge involverte antakelig flere omstendigheter, og viruset har ikke vist seg like spredningsdyktig i befolkningen for øvrig. Likevel forventer FHI en betydelig smittebølge i ukene som kommer. De fleste av oss kommer med stor sannsynlighet til å bli smittet på et tidspunkt, med mindre noe dramatisk endrer seg ved virusets egenskaper, og for en betydelig andel av befolkningen kommer dette til å skje i løpet av relativt få uker fremover. Omikron må i skrivende stund antas å være blant de mest smittsomme luftveisvirus verden har sett.

Uvaksinerte personer har større sjanse for å bli smittet, og dermed også å smitte andre. I motsetning til virusvariantene i starten av pandemien ser både delta- og omikronvarianten dessuten ut til å smitte lettere blant barn. Det at vi som nasjon nå har besluttet å holde skolene åpne, samt gi karantenefritak for personer under 18 år (hvorav de yngste i all hovedsak er uvaksinerte), betyr dermed i klartekst at vi må forvente utbredt smittespredning blant barn og unge samt yngre voksne – foreldre og lærere. Skolebarn, selv uvaksinerte, samt trippelvaksinerte voksne har imidlertid svært liten sannsynlighet for å bli alvorlig syke av infeksjonen. Jeg ønsker derfor å imøtekomme redselen som jeg vet at mange ansatte i skoler og barnehager nå kjenner på. Er du fullvaksinert, og passer på å ta oppfriskningsdose når det har gått 20 uker, er det meget liten risiko for alvorlig sykdom hvis, eller når, du blir smittet.

Vi vet altså at smittespredningen vil bli stor, og vi kan ikke på noen realistisk måte unngå den. Det vi imidlertid kan, er å bremse den. Smitteverntiltakene vi nå lever under har nettopp dette som målsetning – for det første å unngå at for mange blir syke samtidig, hvor store antall enten er i isolasjon eller karantene, for det andre å utsette smittespredningen til mer sårbare grupper fram til mange nok i disse gruppene har fått oppfriskningsdose og dermed tåler bedre å bli smittet.

Hva så med alvorligheten av sykdommen? Tidlige indikasjoner kan tyde på at omikron i mindre grad gir alvorlig sykdom enn delta, noe som i seg selv er gledelig. Imidlertid er ikke dette i seg selv en redningsplanke ut av pandemien. Som jeg bruker å si som tommelfingerregel; hvis sjansen for å bli alvorlig syk er halvparten så stor, men viruset smitter fire ganger så mange, kommer fortsatt dobbelt så mange til å bli alvorlig syke. Derfor haster det også så mye å få vaksinert så mange som mulig med både første, andre og tredje dose. Det er og blir vaksinene som er vår soleklart beste beskyttelse både hos hver enkelt person og for oss som samfunn.

Dessuten, hvis det stemmer at omikron i større grad rammer øvre luftveier og ikke lungene, er det godt nytt for oss voksne, men ikke nødvendigvis for de aller minste. Det er som kjent for tidlig å trekke bastante konklusjoner, men en gruppe kanadiske sykehus sendte onsdag ut et varsko (https://www.cheo.on.ca/en/news/pregnant-individuals-urged-to-get-vaccinated-amid-hospitalization-of-infants-with-covid-19.aspx) om at de siden desember hadde tatt imot i alt 6 spedbarn grunnet Covid-19-infeksjon – alle barn av uvaksinerte mødre. Selv om barna selv er for små til å bli vaksinerte, vil en vaksinert mor beskytte barnet mot infeksjon etter fødselen via antistoffer som overføres via morkaken under svangerskapet, og via amming etterpå.

Jeg skriver om viktigheten av vaksinering nå fordi vi ser at vaksinetempoet i befolkningen ikke går så fort som vi ønsker. I motsetning til hva kommunikasjonen fra sentrale myndigheter kan tyde på, er det ikke kapasitet eller tilgjengelighet hos oss i kommunen det står på. Onsdag denne uka ble det satt 318 vaksinedoser i Størenhallen, og vi hadde kapasitet til å sette 1000. For oss som befolkning handler det derfor nå om å innse alvoret og få ut fingeren, eller snarere overarmen – før bølgen skyller over oss for alvor.

Ny vaksineringsdag 11. januar!

• Ny vaksineringsdag tirsdag 11. januar kl 9-20 i Størenhallen. Vi vaksinerer 1., 2. og 3. dose.
• Bestill time her: https://helseboka.app/b/s/1099593 
• Du kan bestille time til 3. dose 11. januar om du fikk 2. dose senest 25. august.
• Du kan også bestille time ved å ringe Vaksinetelefonen - 481 30 453 alle hverdager kl 9.00 – 12.00.
• Hvis du ikke bestiller time selv vil vi tildele time for 3. dose, du vil motta denne på SMS fra helseboka.
• Det er også åpent for drop-in hele dagen, med unntak av i pausene 12-13 og 16-17.