Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2027 og økonomi- og handlingsprogram for 2027-2030 legges nå frem til politisk behandling.
På mange måter er budskapet det samme som i fjor, året før og året før der igjen.
- Midtre Gauldal har i mange år og perioder hatt trang økonomi, og behovet for omstilling er minst like stort i årene framover. Vi får stor andel eldre i befolkningen, og færre i yrkesaktiv alder. Vi har blitt vant til å hele tiden lete etter smartere måter å drive på, og omstilling har blitt normalen for oss, både som organisasjon og kommune. Like fullt er det krevende, og det vil kreve mye av oss fremover, sier kommunedirektør Alf-Petter Tenfjord.
Ingen nye kutt i tjenestene
Økonomien er trang, selv om regnskap for 2025 og budsjett for 2026 viser bevegelser i riktig retning. For perioden 2027-2030 foreslås ikke nye kutt i tjenestene, fordi vi mener det vil være urealistisk å få til innenfor allerede svært trange rammer. For noen enheter ligger det dessuten allerede inne kutt, og for andre vil dette budsjettet også oppleves stramt.
Med budsjettforslaget styrer vi mot et overskudd på drøye 8,5 millioner kroner i 2027. Det er mindre enn handlingsregelen sier vi bør ha, men vi ser ikke at vi greier enda tøffere kutt. Vi jobber med å sakte, men sikkert bygge opp disposisjonsfondet, etter det ble så å si tømt i 2023 og 2024.
Tjeneste- og investeringsnivå
Med dette er det ikke rom for annet enn lovpålagte og strengt nødvendige oppgaver i tjenestene vi leverer.
Når det gjelder investeringer må det vurderes nøye hva som er strengt nødvendig.
Ingen økte inntekter
I to år har Midtre Gauldal fått drahjelp med økte frie inntekter fra staten. I år slår dette dårlig ut for oss. Vi får 3,7 prosent mer i frie inntekter sammenlignet med i fjor, mens forventet lønns- og prisvekst er på 3,8 prosent.
Dette skyldes hovedsakelig nedgang i folketall, og at det er satt av mindre til utjevning av kommunenes utgifter.
Lyspunktene er her!
Det er viktig å få fram at vi har god økonomistyring i kommunen. 2026 ser bra ut så langt. Kvartalsrapporten fra august viser at vi styrer mot et mindreforbruk på 7,3 millioner kroner opp mot budsjettet. Det er veldig positivt.
- Enhetene er lojale til budsjettet, og greier å holde seg innenfor til tross for at det er krevende. Vi har også bedre likviditet. Og vi har folkevalgte som forstår den økonomiske situasjonen, og viser moderasjon, sier Tenfjord.
Skal vedtas politisk
Dette forslaget sendes ut til politikerne for behandling i dag, 3. november. Politikerne fikk presentert hovedtrekkene i forrige ukes kommunestyremøte 27. oktober.
Først skal det behandles i alle politiske råd og utvalg, og det skal innom tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Formannskapet behandler saken og kommer med sin innstilling 17. november, før det endelig skal behandles og vedtas av kommunestyret 8. desember. Administrasjonen vil deretter sette ut i livet det budsjettet kommunestyret vedtar.
Jobben fortsetter
Vi er nødt til å fortsette med omstilling og enda mer effektiv drift.
Som en forutsetning for å faktisk greie dette, må organisasjonen utvikles. Lederne må støttes i arbeidet, og vi må heve kompetansen til våre ansatte i møte med de store utfordringene som venter oss. Dialogen med innbyggerne må også bli ennå bedre, dels for å få innspill til smarte løsninger og dels for å øke kunnskap og forståelse for endring.
Vi må også jobbe videre med nye måter å løse oppgaver på. Tjenestene må vris over til mer helsefremming og forebygging. Det vil tvinge seg fram at helsesektoren må få en større andel av kaka med en stadig større andel eldre, samtidig som det blir nødvendig å omstille og effektivisere denne sektoren.
Gjeldsnivået må holdes nede, og vi må se videre på mulighetene for mer samarbeid med våre nabokommuner, og satse på næringsutvikling og bolyst som sikrer verdiskaping og befolkningsgrunnlaget vi trenger framover.
Det økonomiske handlingsrommet må økes
Uten disposisjonsfond å tære på, med et relativt høyt gjeldsnivå, bør det økonomiske handlingsrommet til Midtre Gauldal må styrkes i årene fremover. Dette er viktig fordi:
- Uten disposisjonsfond å ta av i krevende tider vil uforutsette utgifter føre til umiddelbare kutt i tjenestene. Kutt i tjenester vil med stor sannsynlighet også tilsi at vi må ta ned bemanningen. Dersom utgiftene er varige vil dette uansett måtte skje, men reserver gir tid og bedre mulighet til å styre utviklingen.
- Senest i 2024 viste regnskapet et underskudd på ca. 30 mill. kr. I dag vil et underskudd på dette nivået med stor sannsynlighet føre til ROBEK-innmelding, med krav om ytterligere kutt i tjenestene.
- Det er dyrt å være fattig. I dag er de økonomiske marginene våre for små til at vi kan prioritere større satsninger som over tid som vi tror og mener vil være besparende.
- Å ha positive resultater og sette av midler til disposisjonsfond, handler ikke om å spare, det handler om at vi ikke kan bruke penger som vi ikke har.