Spørsmål og svar om beredskap og Totalforsvarsåret 2026 

1. Hva er Totalforsvarsåret 2026?
   Totalforsvarsåret 2026 er et nasjonalt initiativ der Norge setter ekstra søkelys på beredskap. Målet er å styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere alvorlige kriser og i ytterste konsekvens krig, gjennom samarbeid mellom myndigheter, kommuner, Forsvaret, næringsliv, frivillige og innbyggere.*
2. Hvorfor snakkes det så mye om beredskap nå?
   Verden har blitt mer uforutsigbar, og sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig enn tidligere. Det betyr ikke at det er noen umiddelbar fare for krig i Norge, men det betyr at vi må være bedre forberedt på ulike typer kriser – slik vi også er forberedt på ekstremvær, flom eller strømbrudd.
3. Er dette noe jeg bør være redd for?
   Nei. Beredskap handler ikke om frykt, men om trygghet. Når vi planlegger, øver og samarbeider, blir samfunnet mer robust. Å være forberedt gjør oss bedre i stand til å håndtere både små og store hendelser.
4. Hva er totalforsvaret?
   Totalforsvaret er samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Det betyr at militære og sivile ressurser ses i sammenheng for å beskytte landet, befolkningen og viktige samfunnsfunksjoner – i fred, krise og krig.
5. Hvilken rolle har kommunen i beredskapsarbeidet?
   Kommunens viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes trygghet og sørge for at kritiske tjenester fungerer, også i krisesituasjoner. Det gjelder blant annet vannforsyning, helse- og omsorgstjenester, kriseledelse og samordning med andre aktører.
6. Hva forventes av meg som innbygger?
   Myndighetene forventer at alle som kan, er forberedt på å klare seg selv i en uke dersom en krise rammer mange samtidig. Det gir kommunen og nødetatene mulighet til å prioritere dem som trenger mest hjelp.
7. Hva menes med egenberedskap?
   Egenberedskap betyr å ha gjort noen enkle forberedelser, slik at du og de du bor sammen med kan dekke grunnleggende behov i en periode. Det kan for eksempel handle om vann, mat, varme, informasjon og nødvendige medisiner.
8. Hvorfor er egenberedskap så viktig?
   I store kriser kan ikke alle få hjelp med én gang. Når flere er i stand til å klare seg selv i en periode, blir samfunnet som helhet bedre rustet. Egenberedskap er derfor en viktig del av fellesskapets beredskap.
9. Hva kan jeg gjøre utover egenberedskap?
   Å ta vare på hverandre er svært viktig i kriser. Samarbeid med familie, venner og naboer, og vær oppmerksom på personer som kan trenge ekstra hjelp. Fellesskap og samhold er en av våre største styrker.
10. Hvor kan jeg finne mer informasjon?
    Kommunen vil gjennom året dele informasjon om beredskap og trygghet. I tillegg finner du oppdatert og kvalitetssikret informasjon på myndighetenes nettsider, blant annet hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

På Beredskapskvelden vi arrangerte sammen med Melhus kommune 18. mai i år, fikk vi inn en del spørsmål. Panelet svarte på noen, men fikk ikke tid til å svare ut alle. Her oppsummerer vi de vi fikk inn.

11. Hvor er nærmeste tilfluktsrom, og hvor mange er det plass til der? Hvem skal ha prioritet til tilfluktsrommene?
    Det er ingen offentlige tilfluktsrom i Midtre Gauldal. De tilfluktsrommene som finnes, er private. Det vil si at de er ment å være for de menneskene som til daglig oppholder seg i bygningen. De ligger typisk i nærings- og offentlige bygg satt opp før kravet om tilfluktsrom ble fjernet. Tilfluktsrom er det Sivilforsvaret som følger opp. Kommuner har ikke ansvar for at det finnes tilfluktsrom for alle innbyggerne. Dersom det utenkelige skulle skje og store masser skulle trenge sikker tilflukt, er tuneller gode alternativer.
12. Kan vi gjøre noe for å hjelpe naboer i f.eks. uvær?
    Absolutt! Vår store styrke og trygghet i alle kriser er hverandre. Beredskapsvenn ble et etablert begrep og var årets nyord i 2025. Hva den enkelte venn eller nabo trenger vil variere - det viktige er at sjekker innom hverandre og er behjelpelige. Det er særlig viktig hvis du vet av noen som kanskje ikke har så mange andre rundt seg.
13. Er det mitt ansvar at bestemor har beredskapslager?
    Spørsmålet er enklere å besvare om vi omformulerer det litt: Er det kommunen sitt ansvar at bestemor har beredskapslager? Svaret på det er nei. I en krise skal kommunen gi de kommunale tjenestene på så likt nivå som i en normalsituasjon, og det innebærer normalt ikke å handle for hjemmeboende eldre. Kommunens helsepersonell skal først og gi de mest sårbare de tjenestene de trenger og har krav på. For å få til det, er vi avhengige av de som kan, tar vare på seg og sine så lenge som mulig. Det inkluderer gjerne også bestemor. Så, en oppfordring: Sjekk bestemors beredskapslager og egenberedskap!
14. Hvordan kan vi få oversikt over og ikke minst utnytte de ressursene som finnes i befolkningen ved hendelser? Tenker på frivillige organisasjoner, kompetanse og utstyr innen landbruket, innbyggere med kurs og spisset kunnskap innen ulike temaer, for å nevne noe. Det er et veldig godt spørsmål og innspill. Vi vet det er store ressurser ute i befolkningen, både med tanke på varme hender og hjerter, kompetanse og ressurser! Vi har ikke detaljert oversikt i dag, men både Frivilligsentralen og Lanbruksutvalget har blitt inkludert i Beredskapsrådet og deltar i samtalene om beredskap i Midtre Gauldal.
15. Hva skal vi som innbyggere bidra med? Kan vi starte og holde et aggregat på en basestasjon i drift? Innbyggerene må vite hva vi skal gjøre. 
    Det absolutt viktigste bidraget du som innbygger kan gi umiddelbart, er å ta vare på deg selv og dine. Det gjør du ved å ha beredskapslager hjemme for alle i husstanden for minst ei uke, og sørge for at "bestemor" også har det og er ivaretatt. Dernest kan du rette oppmerksomheten mot ditt lokalmiljø - er det noen som kan trenge hjelp med noe? Hold deg oppdatert, på kommunens nettside eller riksmedia. Dersom det offentlige trenger krisestøtte, kommer det anmodning på de offisielle kanalene.
16. Hvor er møtestedene i Midtre Gauldal dersom mobilnettet kommer bort?
    Dersom mobilnettet faller ut, bemanner Gauldal brann og redning brannstasjonene i kommunen. Der kan du varsle dem og andre nødetater, og få informasjon fra bl.a. kommunen. Du kan også komme til rådhuset og få og melde informasjon og ev. hjelp der. Blir krisen langvarig, har vi andre måter å få ut informasjon på samt planer for å komme ut på skoler i kommunen for å møte folk der.

* Det overordnede målet med Totalforsvarsåret 2026, er å «styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».

Dette innebærer å styrke:

• motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner
• evnen til å beskytte sivilbefolkningen
• den sivile evne til å understøtte militære operasjoner
• den nasjonale evnen til å yte vertslandsstøtte, det vil si å være mottaksland for store, allierte styrker
• motstandsdyktigheten i befolkningen

(Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no/ros-og-beredskap/totalforsvarsaret-2026/om-totalforsvarsaret…)

Denne artikkelen er en del av Midtre Gauldal kommunes arbeid med beredskap og Totalforsvarsåret 2026. Målet er å gi innbyggerne trygg, tydelig og samordnet informasjon.