«Totalforsvaret» er et begrep som brukes om den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Enten det er hendelser i fred, krise eller krig. Totalforsvaret er altså våre samlede militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. 

Hva gjør norske myndigheter?

Vi som nasjon er i gang med en kraftig opprustning av det militære forsvaret. I tillegg har arbeidet med en langtidsplan for sivil beredskap startet. Det at militæret spiller en vesentlig rolle i forsvaret av landet, det skjønner alle. Det at et solid og godt forberedt sivilt samfunn er like viktig, er kanskje vanskeligere å få øye på. 

Det overordnede målet med Totalforsvarsåret 2026, er å «styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig». Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at det innebærer å styrke:

• Motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner
• Evnen til å beskytte sivilbefolkningen
• Sivil evne til å understøtte militære operasjoner
• Evnen til å yte vertslandsstøtte
• Motstandsdyktigheten i befolkningen

Fra Om Totalforsvarsåret 2026 (dsb.no)

Forsvaret

Forsvarets viktigste oppgave er å bevare Norges fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. Når Norge nå bruker mye penger og styrker Forsvaret, er det blant annet for å unngå krig: Det å vise at vi er forberedt, bidrar til avskrekking. 

Ola Aune Hage er områdesjef i Gaula HV-område. Vi har spurt han om Forsvarets lokale styrke, Heimevernet; hva er deres oppgaver, hvordan merker de skjerpet og styrket beredskap i 2026?

- Hva er Heimevernets oppgaver i fred, krise og krig?

- Heimevernets primæroppgave er å ivareta rollen som Norges territorielle landforsvar både i fred, krise og krig. Heimevernets viktigste oppdrag i landforsvaret er å utføre territorielle operasjoner. Territorielle operasjoner innebærer overvåkning og kontroll for å skape situasjonsforståelse, det betyr å beskytte kritisk infrastruktur, samfunnsfunksjoner, viktige akser og befolkningen. Vi har også som oppgave å skape og legge til rette for gode forutsetninger for andre deler av totalforsvaret. Det vil si sivilt-militært samvirke og samordning med de øvrige beredskapsaktørene i totalforsvaret, sier områdesjefen.

- Vi har evne til å bekjempe trusler, selvsagt, og skal bidra til å sikre nasjonal og alliert styrkeoppbygging og forflytting.

I fredstid og i kriser som ikke truer statssikkerheten innebærer dette i hovedsak å forberede for å løse oppdrag, samt å støtte sivilsamfunnet. Ved sikkerhetspolitiske kriser (som innebærer bruk av Forsvaret) og krig, vil Heimevernet løse oppdrag i rammen av territorielle operasjoner. Heimevernets oppdragsløsning forutsetter et velfungerende Totalforsvar.

- Hvordan er Heimevernet styrket? 

- De siste årene er Heimevernet styrket med blant annet midler til mer og bedre trening, og kompetanseheving. Eldre utstyr er byttet ut med nytt. Det er også gjort organisatoriske endringer for å møte nye behov og øke utholdenheten. Videre er det vedtatt at Heimevernet skal økes fra dagens 40500 soldater til 45 000 soldater.

- Hva har HV fokus på i Totalforsvarsåret?

- I tillegg til å gjennomføre trening og opprettholde beredskap, er det fokus på øvelser i ramme av Totalforsvaret. Heimevernet har en nøkkelrolle i å koordinere samvirke mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Øvelser i denne ramma, bidrar til å bygge nettverk og styrke samhandlingen mellom beredskapsaktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Slik vil øvelser bidra til at riktige ressurser finner hverandre raskt når krisen er et faktum, sier Hage.

Beredskapsrådet 

Samspillet mellom forsvar og sivilsamfunnet har en lokal arena i Midtre Gauldal beredskapsråd. 

Hendelser som rammer et lokalsamfunn, vil gjerne berøre mange aktører, og mange instanser har oppgaver knyttet til hendelsen. Mange spiller en avgjørende rolle for at konsekvensen for befolkningen skal bli så liten som mulig.

Disse aktørene er gjerne samlet i Beredskapsrådet. Beredskapsrådet ledes av kommunen, og skal bidra til koordinering og samarbeid mellom kommunen og sentrale aktører som politi, helse, frivillige organisasjoner og næringsliv, både i "fredstid" og under hendelser. I Midtre Gauldal møtes rådet to ganger i året, hvor ulike erfaringer, mulige samarbeid og utfordringer blir tematisert. 

Alle som i skrivende stund har plass i rådet, er listet opp nederst i saken.

Alle bidrar

Alle virksomheter i alle sektorer har et selvstendig ansvar for å identifisere og gjennomføre sine tiltak for å oppfylle målene med Totalforsvarsåret 2026. 

Dette kan for eksempel være å styrke egenberedskapen hos den enkelte virksomhet. Frivillige organisasjoner kan i samarbeid med kommunen avklare egen rolle i krig. Etater kan definere egne krigsviktige oppgaver og utarbeide kontinuitetsplaner for ivaretakelse av disse. Og ikke minst: den enkelte innbygger. Den enkelte innbygger bør styrke egenberedskapen sin. Det er et kjempeviktig bidrag til totalforsvaret av Norge. Alle som kan, sørger for seg og sine, sånn at de virkelig trenger hjelp, får det.

Denne artikkelen er en del av Midtre Gauldal kommunes arbeid med beredskap og Totalforsvarsåret 2026. Målet er å gi innbyggerne trygg, tydelig og samordnet informasjon.

Beredskapsrådet i Midtre Gauldal består i dag av:

Kommunens representanter

• Ordfører
• Kommunedirektør
• Formannskap (6 folkevalgte)
• Beredskapskoordinator
• Kommunalsjef Organisasjon og samfunn
• Kommunalsjef Helse og mestring
• Kommunalsjef Oppvekst
• Kommunikasjonsrådgiver
• Kommuneoverlege

Øvrige instanser

• Politikontakt
• Beredskapskontakt St. Olavs (ambulansetjenesten)
• Brannsjef Gauldal brann og redning
• Områdesjef HV
• Liason-offiser HV
• Distriktssjef Sivilforsvaret
• Lokal leder/nestleder Sivilforsvaret
• Daglig leder Støren kirkelig fellesråd
• Rektor Gauldal videregående skole
• Daglig leder Midtre Gauldal frivilligsentral
• Leder Gauldal Røde Kors
• Beredskapskontakt Tensio
• Daglig leder MidtEnergi
• Kontaktperson Næringsforeninga i Trøndelag
• Landbruksutvalget
• Frivilligsentralen