Helsestasjon for eldre er et forebyggende og helsefremmende tilbud som skal hjelpe eldre til å mestre egen hverdag gjennom kunnskap og støtte. 

Samtaler med fagfolk

Helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud der eldre kan få informasjon, veiledning og samtale om helse, livskvalitet og forebygging. Det er ingen påmelding - det er bare å møte opp. Du kan få snakke med fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og demenskoordinator.

Vi tilbyr samtaler om tema som

• Trening og aktivitet
• Veiledning om kosthold, medisiner, psykisk helse, søvn og smerteproblematikk
• Hjelp til å mestre hverdagen
• Syns- og hørselsveiledning
• Veiledning om tilrettelegging bolig
• Samtale med demenskoordinator

Oppstart mandag 2. mars

• Mandag 2. mars kl. 11-14: Soknedal tjenestesenter
• Mandag 13. april kl. 11-14: Singsås bo- og dagsenter
• Fredag 8. mai kl. 11-14: Budal bo- og dagsenter
• Mandag 1. juni kl. 11-14: Støren (muligens på Gauldalsporten)

Tips og gode råd fra fagfolk

Fysioterapeutens anbefalinger

Å være i bevegelse er noe av det viktigste du kan gjøre for å ta vare på helsa di – også når du føler deg frisk og fungerer godt i hverdagen. Kroppen er laget for bevegelse, og litt aktivitet hver dag bidrar til at du kan bevare styrke, balanse og bevegelighet lengst mulig. 

Regelmessig aktivitet kan: 

• Gjøre det lettere å klare daglige gjøremål, som å reise seg fra stol, gå i trapper og bære handleposer
• Redusere risikoen for fall og skader
• Forebygge smerter og stivhet i muskler og ledd
• Gi bedre søvn, mer energi og bedre humør 

Du trenger ikke trene hardt eller lenge for å oppnå effekt. Små bevegelser, jevnlig aktivitet og det å være litt mer i bevegelse i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell over tid. Det viktigste er å finne en aktivitet som passer for deg, og som du trives med. 

Hva betyr god fysisk funksjon?

God fysisk funksjon handler om å kunne gjøre de tingene som er viktige i hverdagen, på en trygg og selvstendig måte. Det betyr ikke nødvendigvis å være sterk eller sprek, men å ha en kropp som fungerer godt nok til hverdagslige aktiviteter. 

For mange kan god fysisk funksjon være å:

• Komme seg opp og ned fra stol eller seng uten store problemer
• Gå trygt ute og inne, også på jevnt underlag
• Holde balansen når du snur deg eller stopper opp
• Bære handleposer eller utføre lette løft
• Føle deg trygg i egen kropp i hverdagen

Fysisk funksjon kan og vil som oftest endre seg over tid, men mye kan bevares og styrkes gjennom regelmessig bevegelse. Små øvelser og aktivitet i hverdagen bidrar til å opprettholde styrke, balanse og bevegelighet – og gjør det lettere å mestre daglige gjøremål. 

Å ta vare på den fysiske funksjonen er et viktig forebyggende tiltak, som kan bidra til økt trygghet, livskvalitet og bedre forutsetninger for å bo hjemme lengre.  

De fire viktigste fokusområdene å trene på: 

For å ta vare på kroppen og forebygge funksjonstap, er det spesielt fire områder som er viktige å holde i gang: styrke, balanse, utholdenhet og bevegelighet. Disse områdene hjelper kroppen å fungere godt i hverdagen: 

• Styrke gjør det lettere å reise seg, gå i trapper og bære ting.
  • Eksempler på øvelser:
    • Reise/sette seg fra stol, enten med eller uten bruk av armer
    • Tåhev ved kjøkkenbenken
    • Høye kneløft – støtt deg med en hånd om nødvendig
• Balanse bidrar til tryggere gange og redusere risikoen for fall.
  • Eksempler på øvelser:
    • Stå på et bein (støtt deg litt med en hånd om du må)
    • Gå på en rett linje
    • Stå med samlede føtter og snu hodet fra side til side
• Utholdenhet gir mer overskudd i hverdagen og gjør det lettere å være i aktivitet over tid.  
  • Eksempler på øvelser:
    • Gå en tur daglig, kort eller lang – gjerne varier!
    • Bli litt andpusten, det er godt for hjertet og hjerne – gå i et tempo der du kan snakke, men ikke synge
    • Gjerne gå i oppoverbakke eller i ulendt terreng
• Bevegelighet holder ledd og muskler smidige, og kan redusere stivhet og ubehag.
  • Eksempler på øvelser:
    • Snu hodet rolig fra side til side
    • Lag sirkler med strake armer
    • Lag sirkler med anklene

Du trenger ikke å trene alt på en gang. Litt bevegelse innenfor hvert område, tilpasset ditt nivå og hverdag, kan ha stor betydning for helsa di over tid. Det viktigste er regelmessighet, og at aktiviteten oppleves trygg og gjennomførbar!

Treningstilbud i Midtre Gauldal kommune: 

• Sterk og stødig - treningsgruppe for seniorer som har begynt å kjenne på balanseproblemer. For deg som ikke er avhengig av støtte innendørs, men kan bruke hjelpemidler utendørs. Ledes av dyktige frivillige, i regi av fysioterapitjenesten. Grupper hver uke på Støren, Singsås, Budal og Soknedal – sosialt og trivelig! Ta kontakt med fysioterapitjenesten (tlf. 90752616) dersom du tror dette er noe for deg.
• LHL treningsgrupper: både trimgrupper, stavgang mm. Ta kontakt med LHL på tlf. 95 25 37 20 for informasjon
• Treningsgrupper med fokus på styrke, i Soknedal (mandager kl. 19, Soknedal barneskole - kontaktperson Heidi Løkken tlf. 90686388) og Budal (dametrim, kontaktperson Tove Endalsvoll tlf. 416 46 410)
• Bjørgen treningssenter: flere gruppetimer som passer for seniorer, bl.a. 65+, spinn/styrke og mølletrim. Krever medlemsskap.
• Soknedal: danseklubben 55+ (Soknahallen, første tirsdag i måneden kl. 19-23)
• Hogna glàdans mandag kl. 16, Kotsøy samfunnshus 

Det er i tillegg mange ulike lag og foreninger i Midtre Gauldal, her er det noe for alle og enhver! Se https://mg.foreningsportal.no/foreninger for tips. 

Sykepleieren: Hva er god helse, og hvordan kan vi forebygge sykdom?

Ernæring

God ernæring er viktig for helse, energi og restitusjon. Ved å spise og drikke riktig, hjelper man kroppen å fungere godt, styrker immunforsvaret og bidrar til raskere bedring ved sykdom. Man bidrar også til å opprettholde muskelstyrke og raskere sårtilheling. 

Et sunt kosthold inneholder regelmessige måltider, frokost, middag, kveldsmat og 1-2 mellommåltider. Disse måltidene bør bestå av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, proteiner som kjøtt, egg, fisk, meieriprodukter, sunt fett (i moderat mengde) og nok væske. Væske bør man drikke jevnlig gjennom hele dagen. 

Blodtrykk og kolesterol

Høyt blodtrykk over tid kan føre til alvorlige helseproblemer som hjerneinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, nedsatt nyrefunksjon, om det ikke behandles. Det er mange som ikke merker symptomer på dette, men man kan se det i form av hodepine, svimmelhet, tretthet, synsforstyrrelser eller neseblod. Høyt kolesterol kan føre til de samme helseproblemene som høyt blodtrykk, som infarkt og slag. Man får ofte ingen symptomer ved høyt kolesterol, men kan oppdages ved en enkel blodprøve. 

Psykisk helse

Psykisk helse er viktig hele livet. Det er normalt å oppleve endringer i humør, energi og tanker, men om dette er vedvarende plager bør man ta det på alvor. Hos eldre er det vanlig å føle seg ensom, nedstemt, sorg etter tap av partner eller andre som sto deg nærme, hukommelsesvansker, bekymringer eller uro. Det er derfor viktig å ha sosial kontakt, være fysisk aktiv, ha struktur i hverdagen, god søvn og god ernæring. 

Medikamenter

Medikamenter skal brukes for å forebygge, lindre eller behandle sykdom. Riktig bruk er viktig for god effekt og for å unngå bivirkninger. En sykepleier kan hjelpe deg å gå gjennom din medisinliste for å se om du tar, medikamenter slik legen har foreskrevet, tar riktig dose til rett tid, ikke avslutter behandling uten å være i kontakt med lege eller sykepleier, få råd om når tablettene skal tas (før eller etter mat). Alle medisiner kan gi bivirkninger, ta derfor kontakt med helsepersonell ved plagsomme eller uventede bivirkninger.                     

Smerter

Det er ikke naturlig å ha smerter fordi om man blir gammel. Smerter skal tas på alvor, og det finnes hjelp. Det er derfor viktig å fortelle helsepersonell hvor en har vondt, hvordan smerten er, når den er verst og hva som linder eller forverrer den. Smerter kan lindres ved hjelp av medikamenter, fysioterapi, trening/bevegelse, samtale/støtte og god søvn. 

Søvn

Kroppen henter seg inn når vi sover, muskler, ledd og indre organer får hvile og kroppen reparerer små skader. Ved god søvn kan man redusere smerte, bli mindre stiv og man får mer overskudd til bevegelse og aktivitet. Ved god søvn får man også bedre hukommelse, reduserer forvirring og glemsel, og det er lettere å ta beslutninger i hverdagen. God søvn hjelper også kroppen å forsvare seg mot infeksjoner. Dårlig søvn kan føre til dårligere balanse og reaksjonsevne, som igjen kan føre til fall og skader.  

Kommunen tilbyr søvnkurs. Ta kontakt med folkehelsekoordinator Kristin Myklevoll på 99 15 79 92

Ergoterapeutens tips: Aktivitet, deltagelse og mestring

Ergoterapi handler om å gjøre det mulig for mennesker å delta i aktiviteter som er viktige for dem – uansett alder, helseutfordringer eller funksjonsnivå. Aktivitet er alt vi gjør i hverdagen – som personlig stell, matlaging, husarbeid, sosiale aktiviteter og fritidsinteresser. Deltagelse i meningsfulle aktiviteter er viktig for både fysisk og psykisk helse. 

For eldre har ergoterapi et særlig fokus på forebygging, slik at man kan bevare selvstendighet, trygghet og livskvalitet lengst mulig.

Hva er viktig for deg?

Tilrettelegging i bolig

De fleste har et ønske om å kunne bo hjemme så lenge som mulig, og det kan være en stor fordel å ta tidlige grep for å planlegge sin egen bosituasjon i alderdommen. Hver enkelt oppfordres derfor til å ta ansvar for og bli mer bevisst sin egen boligsituasjon.

Hvordan fungerer boligen i dag, og hvordan vil den fungere om funksjonen endrer seg i fremtiden?

Tidlig tilrettelegging gir større valgfrihet, og færre hasteløsninger. Dette er også viktig å tenke på ved bytte av bolig. Er det mulighet for trinnfri adkomst, tilgjengelig bolig med alt på ett plan, brede nok døråpninger og enkel/logisk planløsning?

Ved behov kan ergoterapeut bidra med veiledning og tips for å gjøre boligen tryggere og mer funksjonell. Gjennom kartlegging av bolig og daglige aktiviteter kan det foreslås tilpasninger og tiltak som kan forebygge fall og fremme selvstendighet og trygghet.

Eksempler på enklere tiltak for en mer aldersvennlig bolig kan være:

Generelle tiltak

• God og jevn belysning i alle rom (spesielt gang, trapper og bad)
• Fjern løse tepper eller bruk sklisikre underlag
• Fjerne dørterskler
• Sørg for ryddige gangsoner uten ledninger og småmøbler
• Montere gelender i trapper
• Sklisikring i trapp
• Kontrastfarge på trappetrinn

Inngang og gang

• Montere rekkverk eller håndtak ved inngangsdør
• God utebelysning (ev. med bevegelsessensor)
• Sklihemmende matte ved inngang

Bad

• Bytte ut dusjkabinett eller badekar (med dusjdører eller forheng)
• Støttehåndtak ved toalett og i dusj
• Dusjstol eller krakk
• Sklihemmende matter i dusj
• Hevet toalettsete om nødvendig

Kjøkken

• Ha ofte brukte gjenstander lett tilgjengelig (unngå høye skap og klatring i høyden)
• God arbeidsbelysning over benk
• Sklisikre matter i skuffer
• Komfyrvakt
• Timer/tidsur til kaffetrakter

Soverom

• Seng i riktig høyde (lett å komme inn og ut av)
• Nattbord med lampe lett tilgjengelig
• Fri vei fra seng til toalett
• Nattlys med sensor (f.eks. ved gulv)

Hjelpemidler

Ved behov kan vi bistå med informasjon og formidling av hjelpemidler i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral. Gjennom kartlegging av funksjon, aktiviteter og behov vurderes hvilke hjelpemidler som kan bidra til økt selvstendighet, trygghet og deltagelse i hverdagen. Aktuelle hjelpemidler kan være dusjkrakk, toalettforhøyer, rullator etc.

Ved behov for mer omfattende tiltak for å fortsatt kunne bo hjemme pga. funksjonsutfordringer, kan det gis veiledning om løsninger og tilskudd.

Ta kontakt med ergoterapeut Kristine Fløttum dersom du har spørsmål:

95 78 77 48 | e-post

Syns- og hørselskontakt

Syns- og hørselskontakt gir veiledning og oppfølging til personer med nedsatt syn og/eller hørsel. Utfordringer og ressurser knyttet til syn og hørsel kartlegges, og det kan gis enkle tips til tilpasninger eller utprøving av hjelpemidler lokalt (filterbriller, lysluper, samtaleforsterker o.l.).

Ved behov kan syns- og hørselskontakt bistå med søknad om hjelpemidler til NAV Hjelpemiddelsentral, eller innsending av henvisning til optiker ved NAV Hjelpemiddelsentral.

Syns- og hørselskontakt formidler ikke vanlige briller eller høreapparater. Ta kontakt med din fastlege eller spesialist for dette.

Fra demenskoordinatoren: Forebygging av kognitiv svikt

Det er normalt å oppleve endring i hukommelsen etter hvert som vi blir eldre. Samtidig kan enkelte forandringer være tegn til at det er lurt å følge litt ekstra med. 

Dersom du merker hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker eller endringer i mestring påvirker hverdagen din, kan det være nyttig å ta dette opp med legen din tidlig. Tidlig samtale og veiledning kan bidra til bedre oversikt, trygghet og tilrettelegging i hverdagen. 

Det finnes hjelp og støtte, også før eventuelle plager blir store.

Forebygging av kognitiv svikt: 

• Vær fysisk aktiv. Regelmessig bevegelse bidrar til god blodsirkulasjon til hjernen. Gange, styrketrening, balanseøvelser og hverdagsaktivitet har en positiv effekt – litt er alltid bedre enn ingenting!
• Hold hjernen i bruk. Lesing, lære nye oppskrifter, ett nytt språk, musikk og hjernetrim stimulerer hjernen og kan bidra til å bevare kognitiv funksjon.
• Vær sosial. Sosial kontakt er viktig både for psykisk og kognitiv helse. Samvær med familie, venner eller deltakelse i lag og foreninger kan ha en beskyttende effekt.
• Ta vare på søvnen. Søvn er viktig for hukommelse og konsentrasjon. Gode søvnvaner og god søvnkvalitet restituerer hjernen.
• Spis variert og regelmessig. Et balansert kosthold med nok næring gir hjernen gode arbeidsvilkår. Regelmessige måltider gir energi og utholdenhet gjennom dagen.
• Behandle helseplager. God oppfølging av hørsel, syn, blodtrykk, blodsukker og psykisk helse kan redusere belastning på hjernen og gi bedre funksjon i hverdagen.
• Søk hjelp ved bekymring. Tidlig samtale ved opplevd endringer i hukommelse eller funksjon kan gi støtte, råd og veiledning, og kan bidra til forebygging over tid. 

Hvem kan ta kontakt?

Du kan ta kontakt med demenskoordinator dersom: 

• Du selv opplever endringer i hukommelse eller funksjon
• Du er pårørende og kjenner på uro, eller har spørsmål
• Du ønsker råd om forebygging eller tilrettelegging 

Det er alltid lov å spørre om råd! 

Ta kontakt med demenskoordinator Trine Hekkelstrand dersom du har spørsmål.

90 75 26 16 | e-post