Group 5 Shape Copy 6 Fill 1 Page 1 Group 11 Group 10 Group 2 Ekstern lenke Group 13 Combined Shape Group 12 Group 15 Group 15 Underside-Mal-2---liste Ekstern lenke Ekstern lenke Group 5 Group 4 Group Copy Page 1 Group 14 Copy 21 Shape Page 1 Lenke pil Fill 1 Group 4 MidtreGauldal_cmyk Group 2 > Page 1 Group 11 Group 9 Group 3 Group 3 Group 2 Group 10 Group 2 Shape Page 1 Group 2

Beskrivelse

Matombringing er en ordning hvor du får mat brakt hjem til deg. Det er tilbud kommunen har for de som har vanskeligheter med å få laget middag til seg selv.

Målgruppe

Eldre eller funksjonshemmede som bor hjemme

Søknadsprosessen

Søknadsveiledning

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om matombringing, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Behandling av søknad

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Klage på søknad

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.

Søknadsvedlegg

Du må legge ved fullmakt hvis det er noen som søker for deg.

Kriterier

Sykdom, alder eller andre årsaker gjør at du ikke er i stand til å ivareta ditt ernæringsbehov.

Lover

Lover

Tjenesten er ikke lovpålagt. Matombringing kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett på tjenesten. I slike tilfeller ytes tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven. Se blant annet helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2