Sommeren gir ofte rom for refleksjon. Vi senker skuldrene litt, får litt avstand til hverdagen og anledning til å tenke over hvordan vi har det – både som enkeltmennesker og som lokalsamfunn.

I år ønsker jeg å bruke noen minutter på noe som angår oss alle: Hvordan vi møter hverandre i det offentlige ordskiftet, og særlig på sosiale medier.

Sosiale medier har gitt oss fantastiske muligheter til å dele informasjon, engasjere oss og delta i samfunnsdebatten. Samtidig utfordrer de oss. For hvert innlegg, hver kommentar, hver deling og hver «liker», setter vi spor. Vi er med på å forme tonen i samfunnet vårt.

Vi går nå inn i en periode hvor de politiske partiene arbeider med valglister fram mot neste års kommunevalg. Da er det naturlig å stille seg et spørsmål: Bidrar måten vi snakker til og om hverandre på til at flere får lyst til å engasjere seg? Eller bidrar den til at noen trekker seg unna?

Demokratiet vårt er avhengig av mennesker som ønsker å ta ansvar og bidra. Vi trenger nye stemmer, nye perspektiver og nye generasjoner som ønsker å engasjere seg i lokalsamfunnet. Da må vi også spørre oss selv hvilke rollemodeller vi er.

Hvordan ønsker vi at barn og unge skal lære å omtale andre mennesker? Hvordan ønsker vi at de skal håndtere uenighet? Hva lærer de når de ser voksne diskutere samfunnsspørsmål i kommentarfelt og på digitale plattformer?

De fleste saker har mer enn én side. De fleste beslutninger innebærer avveininger. Derfor er det ofte klokt å møte både mennesker og meninger med nysgjerrighet før vi konkluderer.

Jeg vil også rette en særlig oppmerksomhet mot oss som er folkevalgte, ledere eller innehar stillinger med ansvar, makt og innflytelse. Våre handlinger blir ofte lagt merke til. Det gjelder ikke bare det vi skriver selv, men også det vi velger å like, kommentere eller dele. Det kan oppfattes som støtte, tilslutning eller en tydelig posisjonering, selv når det ikke nødvendigvis er hensikten.

I Midtre Gauldal har vi etiske retningslinjer for både ansatte og folkevalgte. De er ikke laget for å begrense ytringsfriheten, men for å hjelpe oss til å forvalte våre roller på en måte som bygger tillit. Tillit er noe av det mest verdifulle vi har i et lokalsamfunn.

Vi vet også at mennesker har ulike grenser for hva de tåler av kritikk og kommentarer i det offentlige rom. Det som for noen oppleves som en saklig kommentar, kan for andre oppleves som sårende eller belastende. Derfor trenger vi omtanke – også når vi er uenige.

Kanskje kan vi alle ta med oss en liten utfordring inn i sommeren: Å tenke ett ekstra sekund før vi trykker på «liker», deler eller kommenterer. Spørre oss selv hva vi faktisk bidrar til. Bygger vi forståelse? Bidrar vi til en god samtale? Eller risikerer vi å forsterke konflikter og motsetninger?

Samtidig handler dette ikke bare om hva vi skal være forsiktige med. Det handler også om hva vi ønsker mer av.

For Midtre Gauldal er en kommune med mye å være stolt av. Vi har et næringsliv som av eksterne blir beskrevet som kreativt og fremoverlent. Begrepet «Gauldalskompetansen» har blitt et kvalitetsstempel som mange utenfor kommunen vår kjenner til og respekterer.

Vi har frivillige som legger ned utallige timer for fellesskapet. Vi har kulturutøvere som skaper opplevelser og identitet. Vi har idrettsutøvere som markerer seg regionalt, nasjonalt og til og med på internasjonalt toppnivå. Vi har ansatte i både offentlig og privat sektor som hver eneste dag gjør en innsats som får hjulene til å gå rundt og samfunnet til å fungere.

Kan ting bli bedre? Ja, selvfølgelig. Alt vi gjør kan utvikles videre. Alle organisasjoner, virksomheter og enkeltmennesker har forbedringspotensial. Men samtidig må vi ikke bli så opptatt av det som kan bli bedre at vi glemmer å se alt det som faktisk er bra.

Jeg tror vi som lokalsamfunn kan bli enda flinkere til å løfte fram det som lykkes. Flinkere til å anerkjenne innsats. Flinkere til å støtte hverandre. Og ikke minst flinkere til å heie på hverandre.

For når noen lykkes i Midtre Gauldal, er det ikke bare en seier for den enkelte. Det er også en seier for fellesskapet. Når bedrifter skaper arbeidsplasser, når frivillige bygger aktivitet, når ungdommer lykkes innen kultur, utdanning eller idrett, og når mennesker tør å satse og skape noe nytt, så styrker det hele kommunen.

Å unne andre suksess er ikke et tegn på svakhet. Tvert imot er det et tegn på styrke og trygghet. De beste lagene er ikke de hvor alle konkurrerer mot hverandre. De beste lagene er de hvor mennesker løfter hverandre fram.

Det er slik vi bygger identitet. Det er slik vi skaper stolthet. Og det er slik vi utvikler Midtre Gauldal videre – som et attraktivt sted å bo, arbeide, skape og vokse opp.

La oss derfor ta med oss inn i sommeren både omtanken for hvordan vi snakker om hverandre, og viljen til å heie på hverandre. For framtidens Midtre Gauldal bygges ikke av enkeltpersoner alene. Den bygges av et fellesskap som står sammen, som ser hverandre, og som ønsker hverandre vel.

Det er et ansvar vi alle deler – og en tradisjon jeg håper vi skal fortsette å bygge videre på, til beste for kommende generasjoner.

God sommer til dere alle.

Hilsen Trude Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal