Group 5 Shape Copy 6 Fill 1 Page 1 Group 11 Group 10 Group 2 Ekstern lenke Group 13 Combined Shape Group 12 Group 15 Group 15 Underside-Mal-2---liste Ekstern lenke Ekstern lenke Group 5 Group 4 Group Copy Page 1 Group 14 Copy 21 Shape Page 1 Lenke pil Fill 1 Group 4 MidtreGauldal_cmyk Group 2 > Page 1 Group 11 Group 9 Group 3 Group 3 Group 2 Group 10 Group 2 Shape Page 1 Group 2

Oppstart av navnesak for avklaring av skrivemåten for Vagnil/-ll/-ld, Talsnes/Telsnes og For-/Ford-.

I forbindelse med arbeidet med å finne passende adressenavn til tre av veiene i kommunen, har navnekomiteen et ønske om å bruke navnene Vagnild, Talsnes og Fordalen. Siden denne skrivemåten avviker fra skrivemåten som er vedtatt eller godkjent i Sentralt stedsnavnregister (SSR), har Statens kartverket reist navnesak.

Nyhet Publisert av Tore Wolden , 10.07.18

Saken finner du ved å klikke her. Det er Statens kartverk som har vedtaksmyndighet for skrivemåten av gårds- og bruksnavn, seternavn og naturnavn, mens kommunen har vedtaksmyndighet for skrivemåten av blant annet tettsteder, grender og veier.

Om stedsnavn

I følge stedsnavnloven § 4 andre ledd, skal skrivemåten av navnet i primærfunksjonen (navnet på den opprinnelige lokaliteten) være retningsgivende for skrivemåten av navnet i andre funksjoner. Det innebærer at man hovedsakelig ønsker én felles skrivemåte. Eks: Steinvoll -> Steinvollveien, Steinvollbakken og Steinvollmyra, IKKE Stenvollveien, Steinvoldbakken og Stenvoldmyra.

Navnet Vagnild skrives på fire ulike måter: Vagnild, Vagnil, Vagnill og Vagnhill. Da ser man bort fra familie- og slektsnavn. Vagnild er ikke en godkjent skrivemåte i SSR. For Talsnes er det skrivemåten Telsnes som er godkjent.

Når det gjelder For-/Ford-, er det også inkonsekvent hvordan de avledede navnene skrives. Kartverket har tidligere vedtatt skrivemåten Forda, Forddalen, Fordodden, Fordsetmoen og Fordosvollen m.fl. med begrunnelse for uttalen av elvenavnet (primærfunksjonen i dette tilfellet). Elvenavnet uttales med tykk l, noe som ifølge norsk rettskriving skal staves –rd-. Forbygda uttales også med tykk l, men kommunen vedtok å skrive Forbygda uten –d- , for å unngå forvrenging av navnet til Ford-bygda (uttalt med å og ikke tykk l). Ettersom de andre avledede navnene fra Forda ikke uttales med tykk l, har Kartverket besluttet å se på saken på nytt. Elvenavnet og bygdenavnet holdes utenfor denne saken, og skrivemåten forblir Forda og Forbygda.

Når det gjelder navnesaker for stedsnavn/gårdsnavn/bruksnavn, skilles det på skrivemåte for disse og slektsnavn. Det betyr at et stedsnavn ikke trenger å ha samme skrivemåte som et etternavn, som f.eks. Frøset og Frøseth på Støren.

Vedrørende stedsnavn, legges det vekt på nedarvet lokal uttale samtidig som man følger gjeldende rettskrivingsprinsipp.

Saksgang og rettigheter

Kommunen har rett til å uttale seg om skrivemåten, og åpner derfor nå for tilbakemelding fra de berørte partene. I saksdokumentet fra Kartverket finner du en oversikt over hvilke navn saken berører. De som har uttalerett, er eiere og festere, samt lokale organisasjoner som har særlig tilknytning til navnet. Andre kan også ta kontakt, men har ifølge stedsnavnloven ikke uttalerett. Eiere og festere vil kontaktes direkte av kommunen. Eiere eller festere har også rett til å uttale seg i saker som gjelder gårdsnavn når skrivemåten av gårdsnavnet skal være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavnet. 

Tilbakemeldingen bør inneholde

  • ønsket skrivemåte, som kan dokumenteres og/eller vises til en bekreftende kilde
  • hvordan navnet uttales tradisjonelt og i dag
  • om navnet fortsatt er i bruk

Utdrag fra stedsnavnloven § 6 andre ledd:

«I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn. Skrivemåten av bruksnamnet kan i desse tilfella vedtakast utan høyring etter første ledd. Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet.»

Loven i sin helhet: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=Lov%20om%20stadnamn

Kommunen vil sende tilbakemeldingene til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, som deretter vil gi sin tilråding til Kartverket for skrivemåten. Kartverket vil så vedta endelig skrivemåte for navnene som er listet opp i saksdokumentet, se egen fil. Kommunen er da forpliktet til å bruke vedtatte skrivemåte også for adressenavnene (veinavnene).

Uttalelser sendes til kommunens postmottak merket «Saksnr. 2018/2812» innen 19. august 2018.

For spørsmål angående saksgangen, ta kontakt med prosjektleder Berit Wolden ved Næring, plan og forvaltning.

E-post: berwol@mgk.no

Tlf: 72 40 30 99