Group 5 Shape Copy 6 Fill 1 Page 1 Group 11 Group 10 Group 2 Ekstern lenke Group 13 Combined Shape Group 12 Group 15 Group 15 Underside-Mal-2---liste Ekstern lenke Ekstern lenke Group 5 Group 4 Group Copy Page 1 Group 14 Copy 21 Shape Page 1 Lenke pil Fill 1 Group 4 MidtreGauldal_cmyk Group 2 > Page 1 Group 11 Group 9 Group 3 Group 3 Group 2 Group 10 Group 2 Shape Page 1 Group 2

Hjemmesykepleien var beredt på Amy

Da Amy feide gjennom dalføret og tok strøm og mobilnett, visste hjemmesykepleien hvordan de skulle agere. De gjorde seg også noen tanker rundt egenberedskapen i hjemmene til de eldre.

Nyhet Publisert av Tore Wolden , 30.10.25

Bilde av hjemmesykepleiere
Margrethe Sesseng Fløttum, Anne Marie Aasgård og de andre ansatte ved hjemmesykepleien vår har tenkt igjennom de fleste scenarioer som kan ramme tjenestene deres på forhånd. Da vet de hva de skal gjøre når sitasjonen oppstår.

I det daglige har de ansvar for helsetjenester til eldre som bor hjemme. Eller, eldre som kan bo hjemme på grunn av tjenestene de får fra hjemmesykepleien. Det er et stort ansvar, og et ansvar de ansatte er seg vel bevisst. De vet brukerne må ha tjenestene hver dag, uansett forholdene etter veien, om resten av verden sitter inne i karantene, om stormen slår i veggen, og strøm og telefonforhold er borte og det er mørkt i hvert eneste hus.

Beredt

Alle kommunale virksomheter har beredskapsplaner for de fleste tenkelige hendelser utenfor normalen. Strøm- og mobilutfall er gjerne den mest kritiske for de fleste tjenestene, og særlig hvis det varer over tid.

Hjemmesykepleien har også slike planer. Så da Amy velta trær med topp og rot over strømkablene og mørkla store deler av kommunen, visste de hvordan de skulle agere. Deres egne lokaler, sykehjemmet og deler av rådhuset får strøm fra nødaggregat. De har PC-er og de får ladet biler. De har telefoner. Men de vet at hos brukerne kan det være mørkt, og det kan bli kaldt. Ramler mobilnettet ut, kan ingen ringe for å sjekke hvordan det står til, og verst – da virker ikke trygghetsalarmene heller. 

- Vi blir småstressa på grunn av alarmen, det må vi innrømme, sier Margrethe Sesseng Fløttum ved hjemmesykepleien i Midtre Gauldal. 

- Da blir det ekstra viktig å føre fysisk tilsyn for å sjekke at det står bra til med den enkelte.

Kjenner hver og en

- Vi kjenner alle brukerne våre godt, og vet hvilke behov de har. Når slike situasjoner oppstår, gjør vi en prioritetsvurdering av hvem kan trenge oss mest, og hvem som har pårørende i nærheten, så tilpasser rundene våre deretter, forteller Elin Dybdalsbakk, leder ved hjemmesykepleien. 

Ja. Hvem som har pårørende som kan stikke innom og se til mor eller far, er faktisk en faktor hjemmesykepleien legger i vurderingen sin når det kan bli kritisk. Omsorgen for eldre som bor hjemme er et samarbeid mellom brukeren selv, pårørende og helsetjenestene.

Ekstravakt

Etter som dagen gikk mot kveld, og strøm og mobil fortsatt var borte i store deler av kommunen, valgte de å sette inn ekstravakt. 

- Vi vurderte situasjonen sånn at det ville være greit å ha ekstra vakt på plass. Det for å ha kapasitet til ekstra tilsyn. Vi må presisere «tilsyn», altså ikke for å gjøre ekstra oppgaver hjemme hos brukerne. Da det ble kjent at vi forsterket arbeidsstokken, fikk vi en anelse av at noen trodde det betydde at vi kunne gjøre flere oppgaver hjemme hos den enkelte. Det har vi ikke mulighet til.

Ansvar for å gi tjenestene

Ved uønskede hendelser og i krisesituasjoner, har kommunene primært ansvar for at de kommunale tjenestene går så normalt som mulig. Det skal gis undervisning, barnehagene skal være åpne, legetjenester skal være tilgjengelige og pleie- og omsorgstjenester skal gå som før.

- Forventningen kan ikke være at helsetjenestene skal ordne opp med alt hjemme hos brukeren når for eksempel strømmen går, sier Anne Marie Aasgård. Hun gikk på langvakt da strømmen gikk, og fikk noen ekstra vendinger med å finne fram saker og ting før hun la ut på veien.

- Vi hadde med kanner med vann til flere som hadde mistet vannet, og det er greit nok det, men vi kan ikke ta på oss å for eksempel sørge for at det er ved på plass, at det er talglys eller lommelykter tilgjengelige, mat, hos hver bruker.

- Det er litt vårt eget ansvar å avklare og være tydelige på det, sier Margrethe. 

- Hvilke forventninger legger vi på bordet når vi møter nye brukere og pårørende?  Er vi tydelige nok på hva vi gjør, og hvilke oppgaver som ligger på brukeren og på pårørende? Vi er gjerne på tilbudssida og skaper kanskje en forventing om at vi kan gjøre mer enn vi strengt tatt skal.

Egenberedskap, også for eldre

Denne uka er det den årlige Egenberedskapsuka i regi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Formålet er å gjøre hver enkelt av oss i stand til å ta vare på oss selv og våre i ei hel uke. Det er vårt eget ansvar, og vårt bidrag til totalberedskapen i Norge. Det er ikke kommunens oppgave å praktisk sørge for at vi har det vi trenger for å klare det. Det samme gjelder for eldre hjemmeboende - det er brukeren selv og pårørende som må ta ansvar for å få grunnleggende ting på plass.

Gode tips fra hjemmesykepleien

Under Amy gjorde hjemmesykepleien noen observasjoner rundt hva det er viktig å ha tilgjengelig hjemme, og hva som ofte mangler.

- Lys er viktig. Sørg for at det fins lommelykt og batteri i huset. Det finnes ladbare lys som du bare lar stå i stikkontakten, som slår seg på når strømmen går. Talglys går an, men vi ser de eldre selv er skeptiske til å tenne levende lys. De vet det er en risiko ved det. Vann. Mange har private brønner med elektrisk pumpe, og da blir det ikke vann i springen når strømmen er borte.

- Varme. De fleste har vedovn. Sørg for at det er båret inn ved. Tørrmat for noen dager har de fleste, men det kan være greit å ta en utsjekk på det.

Har du beredskapen i orden for deg og dine? 

Se tips og råd på DSB sine sider